Er ett sted jeg aldri skal tilbake til...
Vi var en hel gjeng av de internasjonale studentene som dro til en kjempe svær nasjonal park i Thailand, visstnok bare 2,5 time med buss unna Bangkok. Og man kan se Elefanter, Tiger, Krokodiller og masse spennende fugler og Aper osv. Også kan man telte eller leie en Bungalow. For noen dager siden virket det som om alle skulle ta bussen kl 8 på lørdagsmorran. Det skjedde jo ikke, for der var det bare Julie, Sigga og meg. Og de som kjenner meg, veit hvor morragretten og hvor mye jeg hater å stå opp tidlig, så kan jo tenke dere hvor blid jeg ble når vi stressa som f til bussterminalen, og det var ikke en kjeft der og jeg kunne ha sovi flere timer i min veldig behagelige seng.
Så, kom vi fram i etter 4,5 timer og tre transport bytter, som ikke var nevnt i Lonely Planet's flotte anmeldelse...Da vi ankom parken fikk vi vite at campingen var 14km inn i parken, så vi måtte enten ta beinafatt eller haike. Så vi fikk haike med ett kjempe søtt thai par. De var veldig hyggelige, men vi måtte stoppe ca 4 ganger fordi de skulle ha bilde av oss og dem ved alle mulige utsikter osv. Da vi endelig fant campen, var det langt under det vi hadde forventa, rettelse: Det jeg og Julie hadde forventa. Vi starta begge dagen på veldig feil bein, og stakkars Sigga som er i sitt vanlige lystige humør hadde det kanskje ikke så fett med tidenes største pessimister. Men heldigvis tok vi det med en god porsjon latter istedet for tårer. Mest sansynlig fordi vi var forferdelige overtrøtte pga mangel på søvn natta før.
Men vi fikk nå til slutt leid ett telt og satt det opp, jeg og Sigga, mens den andre pessimisten satt på sida og sigga. Vi kan jo ikke være pessimister og bidra med noe, det er det ingen pessimister som gjør! Men fikk litt dårlig samvittighet for Sigga, også lot jeg Julie ta ansvaret som hovedpessimist akkurat i teltoppsettinga.
Teltet kom opp og det gjorde resten av gjengen utover dagen også. Vi bestilte natt safari, så kl 8 på kvelden (logisk nok) kom det to biler og plukka oss opp. Vi satt bakpå lasteplanet mens ei dame styrte en lyskaster i håp om at vi skulle se no tigre som sloss eller dansende elefanter, eller bare noe som kunne minne om noe fett, for parken så langt hadde ikke imponert stort. Selvfølgelig så vi ikke en dritt, for det var jo bekmørkt, og det eneste denna dama kunne spore opp med lyskastern sin var ett rådyr, som jeg er ganske sikker på at jeg har sett før. tilogmed spist! wow!! Mens jeg holdt på med detta, lå den andre pessimisten igjen i teltet og passa på ryktet våres. Da vi kom tilbake prøvde vi å tenne bål for å lage litt stemning, og noen hadde fått med seg litt øl. Det letta litt på humøret og jeg tenkte at dette kan bli bra, helt til gutta kom med kull... Det bålet vare liv i skal jeg si deg, ikke. Så, jeg tok tilbake rollen som pessimist og gikk tilbake til teltet og både Julie og jeg hadde opprettholdt ryktene våres gjennom hele dagen. Toppkarakter til oss!
Når vi fikk utlevert teltene så bestemte vi oss vel egentlig ganske fort for å bare tilbringe en natt denne fantastiske parken i stedet for 2, som egentlig var planen. Så vi våkna selvfølgelig lenge etter de andre, så mens de var på tur for å utforske parken, satt vi og pessimerte (var negative til alt) sammen i teltet. Vi bestemte oss for å gå til nærmeste waterfall, som var ca 5km unna. Vi karva oss dit, og etter dette måtte vi komme oss ut av parken og til bussen, det var ett godt schtøkke, så vi måtte haike igjen. Da var det 3 søte damer som tok oss med. 2søstre og tanta doms. De var kjempe koslige, men tanta hadde ikke hake, og jeg klarte ikke slutte å glo...
Før de kjørte oss til bussen, var vi innom ett enda større Waterfall.
Jeg vil ikke tilbake til denne parken. Men egentlig er den jo veldig fin. Naturen er heelt fantastisk, og de waterfalls'a vi så var veldig imponerende. Men må være veldig forbredt før man kommer, og ta med mat!! Det gjorde ikke vi, for vi trodde det ville være noe der. Men det eneste som var der var noe som jeg trur hadde kommi opp fra oppvaskkummen... Så vi spiste ikke på 24 timer, hjalp vel egentlig ikke sånn kjempe mye på pessimisten inni meg som jeg hadde dyrka siden klokka ringte kl06:00 på lørdag... Men de andre i gjengen trivdes veldig godt, det er jo tydelig for det var bare jeg og Julie som dro hjem idag...Men en annen ting som var veldig skuffende var dyrelivet, man så ikke noe man ikke hadde sett fra før.. Også er det veldig store avstander, så på forhånd burde man leie seg mopeder eller bil. Eru sporty, har lave forventninger og liker camping og møkkete dasser, og har egentlig ikke store ønsker om å se noe anna enn hjort og aper, da vil du elske Khao Yai National Park!
Vi var en hel gjeng av de internasjonale studentene som dro til en kjempe svær nasjonal park i Thailand, visstnok bare 2,5 time med buss unna Bangkok. Og man kan se Elefanter, Tiger, Krokodiller og masse spennende fugler og Aper osv. Også kan man telte eller leie en Bungalow. For noen dager siden virket det som om alle skulle ta bussen kl 8 på lørdagsmorran. Det skjedde jo ikke, for der var det bare Julie, Sigga og meg. Og de som kjenner meg, veit hvor morragretten og hvor mye jeg hater å stå opp tidlig, så kan jo tenke dere hvor blid jeg ble når vi stressa som f til bussterminalen, og det var ikke en kjeft der og jeg kunne ha sovi flere timer i min veldig behagelige seng.
Så, kom vi fram i etter 4,5 timer og tre transport bytter, som ikke var nevnt i Lonely Planet's flotte anmeldelse...Da vi ankom parken fikk vi vite at campingen var 14km inn i parken, så vi måtte enten ta beinafatt eller haike. Så vi fikk haike med ett kjempe søtt thai par. De var veldig hyggelige, men vi måtte stoppe ca 4 ganger fordi de skulle ha bilde av oss og dem ved alle mulige utsikter osv. Da vi endelig fant campen, var det langt under det vi hadde forventa, rettelse: Det jeg og Julie hadde forventa. Vi starta begge dagen på veldig feil bein, og stakkars Sigga som er i sitt vanlige lystige humør hadde det kanskje ikke så fett med tidenes største pessimister. Men heldigvis tok vi det med en god porsjon latter istedet for tårer. Mest sansynlig fordi vi var forferdelige overtrøtte pga mangel på søvn natta før.
Men vi fikk nå til slutt leid ett telt og satt det opp, jeg og Sigga, mens den andre pessimisten satt på sida og sigga. Vi kan jo ikke være pessimister og bidra med noe, det er det ingen pessimister som gjør! Men fikk litt dårlig samvittighet for Sigga, også lot jeg Julie ta ansvaret som hovedpessimist akkurat i teltoppsettinga.
Teltet kom opp og det gjorde resten av gjengen utover dagen også. Vi bestilte natt safari, så kl 8 på kvelden (logisk nok) kom det to biler og plukka oss opp. Vi satt bakpå lasteplanet mens ei dame styrte en lyskaster i håp om at vi skulle se no tigre som sloss eller dansende elefanter, eller bare noe som kunne minne om noe fett, for parken så langt hadde ikke imponert stort. Selvfølgelig så vi ikke en dritt, for det var jo bekmørkt, og det eneste denna dama kunne spore opp med lyskastern sin var ett rådyr, som jeg er ganske sikker på at jeg har sett før. tilogmed spist! wow!! Mens jeg holdt på med detta, lå den andre pessimisten igjen i teltet og passa på ryktet våres. Da vi kom tilbake prøvde vi å tenne bål for å lage litt stemning, og noen hadde fått med seg litt øl. Det letta litt på humøret og jeg tenkte at dette kan bli bra, helt til gutta kom med kull... Det bålet vare liv i skal jeg si deg, ikke. Så, jeg tok tilbake rollen som pessimist og gikk tilbake til teltet og både Julie og jeg hadde opprettholdt ryktene våres gjennom hele dagen. Toppkarakter til oss!
Når vi fikk utlevert teltene så bestemte vi oss vel egentlig ganske fort for å bare tilbringe en natt denne fantastiske parken i stedet for 2, som egentlig var planen. Så vi våkna selvfølgelig lenge etter de andre, så mens de var på tur for å utforske parken, satt vi og pessimerte (var negative til alt) sammen i teltet. Vi bestemte oss for å gå til nærmeste waterfall, som var ca 5km unna. Vi karva oss dit, og etter dette måtte vi komme oss ut av parken og til bussen, det var ett godt schtøkke, så vi måtte haike igjen. Da var det 3 søte damer som tok oss med. 2søstre og tanta doms. De var kjempe koslige, men tanta hadde ikke hake, og jeg klarte ikke slutte å glo...
Før de kjørte oss til bussen, var vi innom ett enda større Waterfall.
Jeg vil ikke tilbake til denne parken. Men egentlig er den jo veldig fin. Naturen er heelt fantastisk, og de waterfalls'a vi så var veldig imponerende. Men må være veldig forbredt før man kommer, og ta med mat!! Det gjorde ikke vi, for vi trodde det ville være noe der. Men det eneste som var der var noe som jeg trur hadde kommi opp fra oppvaskkummen... Så vi spiste ikke på 24 timer, hjalp vel egentlig ikke sånn kjempe mye på pessimisten inni meg som jeg hadde dyrka siden klokka ringte kl06:00 på lørdag... Men de andre i gjengen trivdes veldig godt, det er jo tydelig for det var bare jeg og Julie som dro hjem idag...Men en annen ting som var veldig skuffende var dyrelivet, man så ikke noe man ikke hadde sett fra før.. Også er det veldig store avstander, så på forhånd burde man leie seg mopeder eller bil. Eru sporty, har lave forventninger og liker camping og møkkete dasser, og har egentlig ikke store ønsker om å se noe anna enn hjort og aper, da vil du elske Khao Yai National Park!
Vi var kjempe våkne og klare for busstur kl 08:00!
Bytta buss i en liten by med mye godsaker
Fant ei som kunne litt engelsk i byen...
Vi fant også en som hadde veldig mye å bære på..
Ny "buss"!
Khao Yai National Park...
Kan ikke klage på utsiken da!
Sjaførene våre
Telt!
Sigga prøver å holde motet oppe
Ett kjempe alle tiders bål
Kom endelig fram til Waterfall, som vi IKKE fikk bade i...
Julie, pessimist, 25 og rusa på livet.
Var vel verdt turen!
lei.no
Men fortsatt fornøyd med naturen
På vei inn i jungelen for å finne waterfall nr.2
Julie i Junger'n
Hoppe fra 20meter'n...?
Sjaførene våres hjem. Legg merke til tanta til høye uten hake. Men veldig hyggelig da!
