Nå har jeg vært å klippa meg igjen. Vil du se?
Da jeg var i mitt irriterende hjørnet i dag fant jeg ut at det er ganske mye å irritere seg over på t-banen. Først: Når du sitter på benken å venter i kulda på banen, og du har pakka deg godt inn i din egen jakke og gjemmer deg for kulda. Så er det alltid en jævel som går fram på platformen akkurat som at banen kommer, og automatisk går alle andre etter, meg selv inkludert. Men kommer banen? nei, jæver´n skulle bare spytte ut snusen eller noe. Da mister man allt man har lagd av varme og jeg blir sur. Fitte.
For det andre: Det holder aldri å trykke en gang på åpne-knappen på døra, alltid to eller flere ganger i intens frykt for at døra ikke åpner seg.
Tredje og siste for dagen: Det er fire seter, to og to over hverandre. Du kommer inn på banen, og alle de fire er ledige. Så setter du deg ned på den ytterste ut mot gangen og gjør det ubehagelig for alle andre som må trenge seg inn på den innerste fordi det ikke er andre ledige seter. Skjerp dere.
Turbulent historie, håper den har en bra slutt.
DAGENS:
The Moldy Peaches : Jorge Regula.
Fantastisk indieband fra Oklahoma. En gutt og ei jente. De beste tekstene, og lager en stemning uten like. Jenta er Kimaya Dawson, Hun som hadde musikk i filmen "juno", en film som jeg også vil anbefale på det sterkeste. Så hør den.
"oh pretty please la dette bli bra"