Confused

Noen gang hatt følelsen av at det kjennes ut som du skal eksplodere av glede? At inni deg så skriker du for full hals, løper verden rundt med arma i været på 2 minutter og kjeven verker som et helvete fordi du ikke klarer å slutte å smile. Mens på utsida må du holde maska og kan bare unne deg et lite smil. Det er en blanding av absolutt lykke og tortur. Sånn hadde jeg det i går. Nå er det mest tortur fordi jeg ikke har mot nok til å spørre noen få spørsmål. Dritt... Tror jeg har blitt sjuk også.. Mista matlysten, mista konsentrasjonen, klarer ikke slutte å smile og mister pusten hver gang det piper inn en melding på mobilen. Jeg tror diagnosen er forelskelse. Denne sjukdommen kommer også med negative bivirkninger, som i dag. Man overanalyserer hver minste lille ting, mister alt man eier av mot og blir like fort trist som man blir glad. Duste sjukdom. Jeg vil ha medisinen: en trommevirvel og et kyss. 

DAGENS:

Jimi Hendrix-purple haze. "excuse me while I kiss the sky".

"dette håper jeg blir bra"