So fuck you clown

Nyttårsaften er oppskryt, derfor er denne setningen den første og siste setningen om nyttårsaften i dette innlegget.

Jeg våkner i dag tidlig med ett kvinnelig innstinkt om at det er kaldt ute. Jeg står hutrende opp av senga mens jeg leiter febrilsk etter no store og varme klær. Så ser jeg det, i hjørnet på rommet, litt til venstre. Åstedet er vinduet, nærmere bestemt hele den nedre vinduskanten. Det var frost. På vinduet og denne gangen på innsiden. Med dette beviset som forsterker innstinktet mitt så løper jeg ned i første etasje for å finne det avgjørende beviset. I min hast ned trappa forbigår jeg min far, han sier "hei". Det var ingen tid for god-morgen-hilsen, så jeg gir han ett blikk som sier "Pappa, jeg er glad i deg, men mine kvinnelige innstinkter er viktigere. Jeg gir deg en hilsen når saken er avklart". Som den forståelses pappa´n han er, gir han et nikk tilbake som godkjenning. Klokken var nå 11.47 på morran, klokken tikket og jeg innså min tid snart var ute. Jeg samlet allt jeg hadde av krefter for å nå mitt mål: Termometer-stokken. Jeg kom fram, og med ett tåkete blikk etter all løpinga så jeg det. Det var 25-minus grader ute. Jeg hadde rett, juryen kan gå, dommeren kan banke bekreftende med stokken sin. Mitt kvinnelige innstinkt hadde rett, det var kaldt ute.

- Dektektiv og kvinne, D Holden.

DAGENS:

Chali 2na feat. Beenie Man - International

"dette blir bra"